Dæli
Dæli har adressene Ankerveien 354 (Østre Dæli. I dag: Gårdsnr. 28, Bruksnr. 22) og Ankerveien 355 (Vestre Dæli. I dag: Gårdsnr. 29, Bruksnr. 1). Opprinnelig var Dæli Gårdsnr. 29.
På 1300-, 1500- og 1700-tallet ble navnet skrevet henholdsvis Dalini, Dellinn og Dæhlen. Navnet har opprinnelig vært skrevet Dalvin, og endelsen vin betyr eng/gresslette/beite. Gårder med "vin" i navnet, vingårdene, ble trolig ryddet i eldre jernalder, før år 600 evt. "Vin" har blitt til "i" i Dæli.
Se også Om gårdsnavn
Rundt år 1400 hørte Dæli under Hallvardskatedralen. Gården ble krongods ved reformasjonen på 1500-tallet, og ble solgt til Peder Nilsen Leuch på Bogstad på 1660-tallet. Senere kom gården i Løvenskioldfamiliens eie og ble en del av Fossum Jordbruk.
Dæli ble drevet av to brukere, og vi fikk Østre og Vestre Dæli fra omkring år 1700, men gården var ikke delt. Fra 1800-tallet ble Dæli drevet sammen med Østern og Fossum.
Våningshusene har vært boliger for arbeiderne ved Fossum.
Dæli ble i 1826 registrert med 240 dekar (mål) innmark, 5 hester, 12 storfe og 11 sauer.
Harald Løvenskiold (1868–1934) var svært hesteinteressert. Han startet rundt 1930 Dæli stutteri der det ble drevet avl av galopphester. Han var en av initiativtakerne til opprettelsen av Øvrevoll galoppbane i 1932.
Dæli var fra 1935 treningssted for mange av Øvrevolls beste hester. En av Øvrevolls best kjente trenere, Ole "Svarten" Svartshoel, hadde tilhold på gården. På det meste sto det 23 hester på stallen her.
Familien Sterner bodde på Dæli fra 1919. Først kom den hesteinteresserte Alexius fra Sverige med kone og barn. Hans sønn Arthur vokste opp og levde med sin familie på Dæli. Til slutt overtok hans sønn Arnfinn. De nevnte tre arbeidet til sammen over 100 år for Løvenskiold. I 1982 flyttet Arnfinn til et nytt boligfelt på Fossum.
Dæli har i senere tid forfalt. "Det er et klart ønske om å starte restaureringen så raskt som mulig" sa eiendomssjefen hos Løvenskiold i 2023.
Dæli har gitt navn til Dælikollen ved Østernvann, trolig også til Dølefjell som ligger nordvest for vannet.
På Dælimåsan, like øst for Skytterkollen, ble det tatt ut torv. På Høymyr, vest for
Østernvann, ble det slått høy til vinterfôr.
Seteren til Dæli, Dæliseter, lå trolig i området ved Eiksbakkhytta.
Dælihuset var en husmannsplass under Dæli.
Fasanhagan er et tidligere skogshusvære like vest for Dælihuset.
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Kilder:
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka. Gyldendal Norsk Forlag
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Budstikka 9. november 2023
